JAS – den beste tiden for beskjæring

• Beskjæringen gir luftigere og friskere busker og trær. Dette gir mindre risiko for sykdommer. 
• Fjerne døde og skadde grener som ikke ser fine ut og som kan være en åpning for sykdommer. 
• Det fører til ny og frisk vekst. 
• Det gir en finere og jevnere form på planten. 
• Mer frukt og bær. 
• Friske, unge grener gir mer bær og frukt enn gamle grener. 

Vanligvis er de fleste busker og trær i hagen blitt beskåret sent på vinteren eller tidlig på våren, spesielt eple- og pæretrær, siden det kan være lettere å komme til oppe i trærne, men først og fremst var det fordi gartneren da hadde tid. Gjennom forskning og praktiske forsøk er man kommet frem til at plantene trives bedre når de beskjæres i juli, august og september. Da vokser buskene og trærne fremdeles og sårene etter beskjæringen leges raskere. 

For sortene som kalles "blødere", eksempelvis agnbøk, lønn, magnolia, japankirsebær og bøk, er JAS-perioden den eneste tiden på året som er egnet for beskjæring. Hos bløderne stiger sevjen i stammen sent på vinteren og tidlig på våren, og da er det en risiko for at den renner ut av snittflatene og åpner for sykdommer og råte. 

• Fjern døde og skadde grener. 
• Legg snittet på et sted hvor busken/treet har gode forutsetninger for ny vekst. Det vil si over en ung knopp eller sidegren som retter seg ut fra stammen. 
• Ta hensyn til plantens naturlige vekstmåte. Sett planten på et sted den trives naturlig i stedet for å forsøke å få planten til å tilpasse seg dine behov. 
• Skjær bort tynne, svake grener som vokser inn i kronen eller grener som ligger mot hverandre. Kutt av lange skudd som forstyrrer helhetsinntrykket. 

• Foryngelsesbeskjæring av busker 
  Klipp bort en tredel av planten helt nede ved bakken. Året etter klipper du bort neste tredel og så videre. Det er også mulig å beskjære alt på én gang, men det er en større påkjenning for planten. 
    
• Bærbusker 
  Det går fint å tynne ut bærbusker etter innhøsting. Fjern de eldste grenene helt nede ved bakken, og også grenene som ligger mot bakken. Sommerbringebær setter bær på fjorårets skudd, det vil si grenene som er inne i det andre året. Etter innhøsting klippes disse grenene helt bort. Høstbringebær gir bær på årsskuddene, og planten skjæres derfor helt ned etter innhøsting. Hvis du har solbærbusker og vil ha flere, kan du formere den gjennom såkalt avlegging. Ta en gren som sitter lavt og dekk hele grenen unntatt toppen med jord, fest med en stein eller en krampe. Neste høst har grenen fått røtter og du kan klippe den av fra busken og plante den. På samme måte kan du formere rhododendron, for eksempel. 
    
• Vindruer 
  Vindruer beskjæres på høsten etter innhøsting. Da kutter du av skuddene som har vokst ut i løpet av sommeren. Du kan spare på bladpar eller knopper fra forrige beskjæring, avhengig av hvor stor og bred busk du ønsker. Det er bare nødvendig å beskjære vindruer hvis du vil ha druer. Vinranken er også en dekorativ slyngplante som kan dyrkes for å dekke en pergola eller vegg, og da er det ikke nødvendig å beskjære den. 

• Foryngelsesbeskjæring av frukttrær 
  Eldre eple- og pæretrær trenger foryngelsesbeskjæring. Klipp bort en tredel av vannskuddene, det vil si grenene som går rett opp, første året og fortsett slik de påfølgende årene. Også gamle grener beskjæres i en flerårsplan. Fjern tørre og døde grener samt grener som går på kryss eller peker innover mot kronen. Treet rekker da å komme i balanse og gjenoppta fruktsettingen. Det er viktig å få en jevn fordeling av grener i ulike aldre for at treet skal bære passe mengder frukt. Epler og pærer kan også beskjæres forsiktig sent på vinteren og tidlig på våren. Ved kraftig beskjæring vil treet skyte mange nye skudd, først og fremst "vannskudd" som vokser rett opp. Disse grenene gir ikke frukt, de bare tar energi fra treet. Steinfrukter som plommer og kirsebær beskjæres ved behov etter høsting, det vil si først og fremst i august og september. 
    
• Regelmessig beskjæring 
  Et voksent frukttre som har begynt å gi frukt må holdes i balanse mellom fruktsetting og tilvekst. Regelmessig beskjæring gir den balansen sammen med gjødsel, for eksempel hagegjødsel. 

Beskjæringsjobben blir morsommere og gir bedre resultat hvis man bruker riktig verktøy som er godt slipt. En beskjæringssaks som ligger godt i hånden, en grensaks og eventuelt en grensag er en god start. Unngå bruk av snekkersag (håndsag) ved beskjæring. Den setter seg fort fast og gir stygge snittflater.

Verktøyets vekt har betydning hvis du skal beskjære mye. Det kan bli slitsomt i lengden å arbeide med en hekksaks eller grensaks som er for tung. En elektrisk hekktrimmer kan muligens gjøre jobben raskere og mer komfortabelt dersom du har en lang hekk å beskjære. 

Du er her:

• Tips og råd - Hagestell